Skoglytrollets Billie

Billie har bestått karaktertest.

Hun har A hofter og 0 på albuer.

Her forteller Torill som hadde Billie på fòr-avtale.

Billie var en utrolig nyskjerrig og tøff valp. Ingen utfordring var for stor og hun tok det meste på strak labb. Hun sov natten igjennom første dagen i nytt hjem, og på dag tre var hun stueren og gav beskjed når det var på tide å gå på do.

Etter en liten uke begynte vi på valpekurs og Billie var stjerneeleven selv om hun var nest yngst i «klassen». Hun bestod valpekurs, grunnkurs og hverdagslydighet med glans. Selve lydighetsbiten ble litt vanskeligere i tenårene, men det kom seg når hormonene landet igjen.

Fra hun var liten valp var Billie med på bybane og buss, vi var i byen og på lagunen. Ingenting var noe problem for henne, i bil lå hun stort sett og sov. Når Billie kom til meg hadde hun allerede utforsket verden med Siv og var vandt til ulike miljøer og ulike stimuli.

Før vi begynte i NRH trente vi spor med schæferhundklubben og spesialsøk/nosework på Oslo Hundeskole. Billie gikk spor så hun fikk gnagsår på snuten, midt i sporkjernen. 

I spesialsøk utmerket Billie seg fra dag en. Hun tok innlæringen utrolig fort, på en ettermiddag hadde vi trent inn frysmarkering og når vi gikk over til innlæring av fert (bjørk) tok det ikke mer enn et par runder før vi var nede i et mikroskopisk fertbilde. Billie hadde et systematisk finsøk og en stødig markering.

Når vi begynte å trene med NRH gikk det ikke lange tiden før hun skjønte tegninga. Alt søksarbeidet vi hadde trent iverksatte hun fort i søk etter mennesker. Dessverre fikk vi aldri tatt noen søksprøver i NRH. Billie var kort og godt en utrolig lærevillig hund, hun var førerorientert men jobbet selvstendig når hun fikk beskjed om det.

I innlæring tok Billie ting utrolig kjapt, kjappere enn noen annen hund jeg har hatt. Og møtte hun på utfordringer så fant hun alltid en løsning. Når det er sagt så kunne dette kjappe hodet også by på «problemer». Ingen fysiske hindringer kunne stoppe Billie fra å nå det hun ville ha. Jeg måtte sette inn dører i gangen etter at Billie fant ut at hun kunne dytte hundegrinda ned til en overkommelig høyde... når jeg da satte stoppere under grinda dyttet hun den bare opp. Det tok ikke lange tida før Billie hadde lært seg å åpne skyvedører... så dørene hjalp ikke så mye de heller.

 

Desverre vil det ikke bli noen valper etter Billie. 💔

 

Del denne siden